torsdag 26. mai 2011

Jenta som lekte med ilden anbefaling

Stieg Larssons andre roman i Millennium-trilogien.

I denne boka finner Mikael Blomkvist en stor ny sak som han vil publisere som en bok utgitt fra millennium redaksjonen. Det er en stor sak som vil angå flere store samfunnsarbeidere, slik som politiansatte, journalister og advokater. Historien som Mikael arbeider med, er et samarbeid med Dag Svensson og hans samboer Mia Bergman. Dag og Mia har arbeidet om ulovelig trafficking og sexhandel i flere år. De inngår en avtale med Blomkvist om at en bok om dette emne skal utgis, og en artikkel i millenniums månedsutgave. Dag Svennson har opparbeidet mye informasjon, og en del sikre kilder.
Ved starten av dette prosjektet, er det flere som blir involvert, og innholdet og spenningen holder et høyt nivå. Dag og Mia blir myrdet, og Lisbeth Salander blir anmeldt for drapene. Like etter blir også Lisbeths verge, advokat Nils Bjurman, også myrdet, og Salander blir etterlyst for trippeldrap.
I tillegg møter Lisbeth på sin far, Zalatsjenko, som også er kjent som Zala i Dag svenssons informasjon om traffiking. Det blir en blodig kamp mellom far og datter, ettersom Lisbeths høyeste ønske siden hun var 13 har vært å sette sin far ut av spill, og nå er Zalatsjenko nødt til å bli kvitt Lisbeth fordi hun vet for mye. Begge ender opp på sykehus, og Salanders ukjente stebror (Ronald Niedermann, som lider av congenital analgesia, som gjør at han er en muskelbunt uten evne til å føle smerte) blir til slutt kjent av politiet som en psykopatisk morder, og anmeldt for drapene på Svensson, Bergman, Bjurman og en rekke andre nedgravde gamle mord.

Boka har et konstant høyt spenningsnivå, og det er hele tiden nye høydepunkt og forbløffende avsløringer. Jenta som lekte med ilden er en underholdende kriminalroman, som aldri blir kjedelig, uansett innhold i spenningskurven. Romanen ar fått terningkast 6 av VG, tildelt Glassnøkkelen og for Skandinavias beste kriminalroman i 2007.

Jeg liker veldig godt Millennium-trilogien, og jeg var veldig glad for at bok nummer svarte til mine forventninger. Lisbeth Salander, og Mikael Blomkvisk er noen interessante personkarakterer, og historien er veldig spennende, kjekk og medrivende å lese. Jeg anbefaler romanen på det sterkeste. 

onsdag 25. mai 2011

Sammendrag av Gjengangere

Gjengangere

Det første som skjer i historien er at vi møter Regine som snakker sammen med snekker Engstrand.  Han prøver å få Regine med til byen. Han har planer om å åpne et slags horehus, som han kaller et sjømannshjem. Han vil at hun skal jobbe der, men ikke som en hore. Heller som en pen pyntedukke som skulle trekke oppmerksomhet til dette stedet. Men hun sier nei, fordi hun trives bedre hos Fru Alving.
Pastor Manders kommer for å snakke med fru Alving om asylet som hun opprettet med noen av arven etter Herr Alving.  Etter en samtale blir hun og Manders enige om at hjemmet ikke skal assureres (forsikres.)
 Osvald kommer hjem fra Paris til sin mor fordi han er syk. Osvald og Manders har en krangel om moralske forhold. Manders skylder på Fru Alving for sin sønns holdninger og ”ukristelige” meninger.
Fru Alving forteller til Pastor Mander at Regine er datteren til kammerherre alving, og at hun og Osvald derfor er halvsøsken.
Osvald, Fru Alving og Pastor Manders sitter og spiser. Fru Alving synes hun selv er feig fordi hun ikke tør å fortelle Osvald og Regine hvordan det hele henger sammen. Og i slutten av akt 2 er det rett før hun forteller det, men blir avbrutt av at asylet brenner.
I starten av den tredje akten snakker Snekker Engstrand, Pastor Manders og Regine om hva som har forårsaket brannen og hvem sin skyld det er. Deretter kommer Fru Alving og sier til Manders at det var like greit at det gikk som det gikk. Hun sa ”Dette asyl var ikke blevet til nogen velsignelse.”
Etter Engstrand og Manders er gått, forteller Fru Alving til Osvald og regine at de er søsken. Hun forklarer også Osvald om hans fars sinnstilstand.
Osvald forteller hvordan det ligger an med sykdommen sin, og sier at hvis han skulle få et anfall til, og nå når regine er borte, så må Fru Alving gi ham en hjelpende hånd.  Akkurat dette skjer. Sykdommen hans bryter ut, og denne morgenen er første dagen han ser solskinn når han er her hjemme med sin mor.  Han oppfører seg som et barn igjen, og gjentar ordet solen flere ganger.  Fru Alving får panikk, og aner ikke hva hun skal gjøre.

Dramatisk diktning

Hva er dramatisk diktning?

Drama er et gresk ord som står for ”handling” eller ”noe som fremstilles”.
Under dramatisk diktning har vi flere undersjangrer. Vi har skuespill, hørespill, musikkspill og lesedrama. Drama (når det for det meste gjelder skuespill)  kan deles inn i to typer, komedie og tragedie. Dramatikken stammer fra antikken, ca fra 500-tallet f.kr. Mennesker skal ha brukt dans, sang, opptreden og kostymer osv i religionske ritualer opp gjennom tiden.

Dramatikk, slik som et skuespill, blir som oftest presentert på en scene.
Det første som blir fortalt er en innføring personene og konflikten. Innføringen i dramaet kaller vi eksplosjonen.

Etter at konflikten er blitt presentert, må den utvikle seg mot et vendepunkt. Aristoteles mente at dette måtte skje på en logisk og naturlig måte, i forhold til hva som tidligere har hendt. Vendepunktet kalles klimaks. Dramaet kan også ha flere vendepunkt i historien.

Slutten på et drama kan være forskjellig. Aristoteles mente hadde en teori om at slutten på en tragedie skulle være løse opp konflikten, og at tilskuerne derfor satt igjen med en følelse av at det var sånn det måtte ende. Ibsen derimot brukte mer åpne slutter, der tilskuerne selv måtte tenke seg til slutten.