Jenta som lekte med ilden anbefaling

Stieg Larssons andre roman i Millennium-trilogien.

I denne boka finner Mikael Blomkvist en stor ny sak som han vil publisere som en bok utgitt fra millennium redaksjonen. Det er en stor sak som vil angå flere store samfunnsarbeidere, slik som politiansatte, journalister og advokater. Historien som Mikael arbeider med, er et samarbeid med Dag Svensson og hans samboer Mia Bergman. Dag og Mia har arbeidet om ulovelig trafficking og sexhandel i flere år. De inngår en avtale med Blomkvist om at en bok om dette emne skal utgis, og en artikkel i millenniums månedsutgave. Dag Svennson har opparbeidet mye informasjon, og en del sikre kilder.

Ved starten av dette prosjektet, er det flere som blir involvert, og innholdet og spenningen holder et høyt nivå. Dag og Mia blir myrdet, og Lisbeth Salander blir anmeldt for drapene. Like etter blir også Lisbeths verge, advokat Nils Bjurman, også myrdet, og Salander blir etterlyst for trippeldrap.

I tillegg møter Lisbeth på sin far, Zalatsjenko, som også er kjent som Zala i Dag svenssons informasjon om traffiking. Det blir en blodig kamp mellom far og datter, ettersom Lisbeths høyeste ønske siden hun var 13 har vært å sette sin far ut av spill, og nå er Zalatsjenko nødt til å bli kvitt Lisbeth fordi hun vet for mye. Begge ender opp på sykehus, og Salanders ukjente stebror (Ronald Niedermann, som lider av congenital analgesia, som gjør at han er en muskelbunt uten evne til å føle smerte) blir til slutt kjent av politiet som en psykopatisk morder, og anmeldt for drapene på Svensson, Bergman, Bjurman og en rekke andre nedgravde gamle mord.

Boka har et konstant høyt spenningsnivå, og det er hele tiden nye høydepunkt og forbløffende avsløringer. Jenta som lekte med ilden er en underholdende kriminalroman, som aldri blir kjedelig, uansett innhold i spenningskurven. Romanen ar fått terningkast 6 av VG, tildelt Glassnøkkelen og for Skandinavias beste kriminalroman i 2007.

Jeg liker veldig godt Millennium-trilogien, og jeg var veldig glad for at bok nummer svarte til mine forventninger. Lisbeth Salander, og Mikael Blomkvisk er noen interessante personkarakterer, og historien er veldig spennende, kjekk og medrivende å lese. Jeg anbefaler romanen på det sterkeste. 

Sammendrag av Gjengangere

Gjengangere

Det første som skjer i historien er at vi møter Regine som snakker sammen med snekker Engstrand.  Han prøver å få Regine med til byen. Han har planer om å åpne et slags horehus, som han kaller et sjømannshjem. Han vil at hun skal jobbe der, men ikke som en hore. Heller som en pen pyntedukke som skulle trekke oppmerksomhet til dette stedet. Men hun sier nei, fordi hun trives bedre hos Fru Alving.
Pastor Manders kommer for å snakke med fru Alving om asylet som hun opprettet med noen av arven etter Herr Alving.  Etter en samtale blir hun og Manders enige om at hjemmet ikke skal assureres (forsikres.)
 Osvald kommer hjem fra Paris til sin mor fordi han er syk. Osvald og Manders har en krangel om moralske forhold. Manders skylder på Fru Alving for sin sønns holdninger og ”ukristelige” meninger.
Fru Alving forteller til Pastor Mander at Regine er datteren til kammerherre alving, og at hun og Osvald derfor er halvsøsken.
Osvald, Fru Alving og Pastor Manders sitter og spiser. Fru Alving synes hun selv er feig fordi hun ikke tør å fortelle Osvald og Regine hvordan det hele henger sammen. Og i slutten av akt 2 er det rett før hun forteller det, men blir avbrutt av at asylet brenner.
I starten av den tredje akten snakker Snekker Engstrand, Pastor Manders og Regine om hva som har forårsaket brannen og hvem sin skyld det er. Deretter kommer Fru Alving og sier til Manders at det var like greit at det gikk som det gikk. Hun sa ”Dette asyl var ikke blevet til nogen velsignelse.”
Etter Engstrand og Manders er gått, forteller Fru Alving til Osvald og regine at de er søsken. Hun forklarer også Osvald om hans fars sinnstilstand.
Osvald forteller hvordan det ligger an med sykdommen sin, og sier at hvis han skulle få et anfall til, og nå når regine er borte, så må Fru Alving gi ham en hjelpende hånd.  Akkurat dette skjer. Sykdommen hans bryter ut, og denne morgenen er første dagen han ser solskinn når han er her hjemme med sin mor.  Han oppfører seg som et barn igjen, og gjentar ordet solen flere ganger.  Fru Alving får panikk, og aner ikke hva hun skal gjøre.

Dramatisk diktning

Hva er dramatisk diktning?

Drama er et gresk ord som står for ”handling” eller ”noe som fremstilles”.

Under dramatisk diktning har vi flere undersjangrer. Vi har skuespill, hørespill, musikkspill og lesedrama. Drama (når det for det meste gjelder skuespill)  kan deles inn i to typer, komedie og tragedie. Dramatikken stammer fra antikken, ca fra 500-tallet f.kr. Mennesker skal ha brukt dans, sang, opptreden og kostymer osv i religionske ritualer opp gjennom tiden.

Dramatikk, slik som et skuespill, blir som oftest presentert på en scene.

Det første som blir fortalt er en innføring personene og konflikten. Innføringen i dramaet kaller vi eksplosjonen.

Etter at konflikten er blitt presentert, må den utvikle seg mot et vendepunkt. Aristoteles mente at dette måtte skje på en logisk og naturlig måte, i forhold til hva som tidligere har hendt. Vendepunktet kalles klimaks. Dramaet kan også ha flere vendepunkt i historien.

Slutten på et drama kan være forskjellig. Aristoteles mente hadde en teori om at slutten på en tragedie skulle være løse opp konflikten, og at tilskuerne derfor satt igjen med en følelse av at det var sånn det måtte ende. Ibsen derimot brukte mer åpne slutter, der tilskuerne selv måtte tenke seg til slutten.

Kjennetegn på lyrisk diktning

Konsentrasjon

I lyriske tekster er det vanligst at de er konsentrert om øyeblikket, i motsetning til dramatiske og episke tekster som strekker seg ut i tid. I diktet blir det gjerne utrykket en stemning eller øyeblikksopplevelse. Folkeviser fra middelalderen og norrøn diktning er episk diktning, som er noen slags fortellinger. I nyere tid etter 1900 er det konsentrerte og korte dikt som har dominert.

Lyrikeren spør seg selv: Hvor mye kan jeg få sagt med så få ord som mulig ved å antyde og fortette?

Det visuelle

Strofer, avsnitt og linjedeling

I Lyrikk blir linjeskriftet og det grafiske oppsettet brukt som et virkemiddel. Hver linje er nøye beregnet, og linjelengden er ikke tilfeldig. Ved at linjene er ”kuttet opp” og vi må vende blikket ned til neste linje oppstår det en pause, som kan skape spenning og forventning til neste linje.

En strofe er flere verslinjer som står sammen. (kan sammenliknes med et avsnitt) Hvis et dikt er strofisk er alle strofene bygget opp etter samme mønster. Da vil antall verslinjer være lik, og linjelengden nokså lik. Sanglyrikk er ofte komponert på denne måten.

Avsnittsdikt er dikt der det ikke finnes et fast og regelmessig mønster. Det betyr ikke at linjedelingen er likegyldig.

I konkret lyrikk blir det visuelle utnyttet. Det konkrete ved språket og ordene, hvordan de ser ut  på papiret er utgangspunktet.

Eksempel:

Fanger du

blikket

fanger du

meg fanger

du ikke

- Jan Erik Vold

Det er som om ordene ikke lar seg fange, de dukker stadig opp på nye steder. – Og hvor skal vi feste blikket? I dette diktet er det også slik at linjedelingen får ordene til å bety flere ting. Det får en annen mening alt etter hvilken verslinje man binder ordet sammen med. Denne typen binding mellom linjene kaller vi enjambement. Enjambement (av fransk ”det å skrive over”) det at en verslinje ikke gir avsluttet mening alene.

(Poetisk språk er et språk som prøver å fange opp de stemningene, opplevelsene og tankene som det er umulig å beskrive i vanlig prosa.) 

Det musikalske

Lyrikken utnytter klang- og rytmeeffekter.

Rytme og rim er medvirkende. Rytme er gjentakende bevegelse. Når denne rytmen blir gjentatt helt regelmessig og uten variasjon, oppstår det en takt.

I mange moderne dikt er ofte mer friere, vi finner kanskje ikke faste taktmønster, men det betyr ikke at det ikke er en rytme i diktet.

Ulike typer rim, lyder og lydkombinasjoner som blir gjentatt, skaper musikken i et dikt. Klangeffekten rimet gir er med på å binde teksten sammen.

I et fullrim er det klang- eller lydlikhet fra og med siste trykksterke vokal. Rimordene er plassert helt sist i verslinjen, og kalles derfor enderim.

Halvrim (eller assonans) er betegnelsen for rim med bare delvis klanglikhet mellom ordene. Som regel står halvrimene inne i verslinjene.

Gjentakelse og kontrast

Ord og linjer som blir gjentatt med jevne mellomrom i en tekst, skaper en helt spesiell rytme. Prinsippet er velkjent fra musikken. Gjentakelse kan også understreke en mening, eller gi uttrykk for en sinnsstemning (for eksempel urolig, glad, redd).

På samme måte som gjentakelse, understreker også bruk av kontraster eller motsetninger tematikken i et dikt. Forskjellige motiver og bilder kan bli satt opp mot hverandre. For eksempel natur mot kultur, liv mot død, natt mot dag, stor mot liten eller før mot nå.

Poetiske bilder

Ved at man bruker poetiske bilder får ordene en annen betydning enn det vanlige. ”Sy en mening” betyr ikke konkret at man skal sy meningen. De vanligste bildetypene er sammenlikning og metafor.

I sammenlikning har ikke sammenlikningsleddene den samme betydningen. Det blir brukt ”som” mellom de to områdene. Eks: ”Språket er hardt / som gamle beksømstøvler.” Her sammenliknes språk og beksømstøvler. De tilhører to forskjellige betydningsområder, men hva kan de ha felles? Hvordan likner de på hverandre, og hvilke egenskaper har de felles?

I en metafor blir også egenskaper fra to forskjellige områder satt opp mot hverandre. Men metaforen er dristigere enn sammenlikningen. Ordet ”som” er borte, og de to betydningsområdene flyter over i hverandre og blir til ett. Vi får en sammensmelting av egenskaper og ikke bare en sammenlikning. Eks: ”Et blått tog trukket av nonner”. De marsjerende jentene ser ikke ut som et blått tog, de er det blå toget ”trukket av nonner” og får oss til å se rekka med skolejenter på en ny måte.

Å besjele  er å ”gi sjel” eller menneskelige egenskaper til ikke-menneskelige ting. Eks: ”Aftensolen smiler…”

Å personifisere er å levendegjøre noe som er abstrakt, for eksempel en drøm: ”Vent ikke på den drømmen om i morgen, kamerat. Sleng lassoen din rundt hornene på den, hal inn og hiv den over ende.

Poetiske bilder leses i overført betydning, også symbolet. Et symbol er et kulturbestemt bilde som vi legger samme overførte betydning i. For eksempel har korser, ankeret og hjertet vert symbol på tro, håp og kjærlighet i mange hundre år. Sammenhengen bildene blir brukt i avhenger i om vi oppfatter det som et symbol eller ikke. Hvis vi leser om en rose som står i knopp, står i full blomstring eller som visner, kan vi lese helt konkret som et naturdikt, eller vi kan lese det symbolsk. 

Akkurat nå

Akkurat nå,
er det ikke som at himmelen er blå.

Akkurat nå,

føles himmelen helt grå.



Akkurat nå, 

kan jeg kjenne en venn gå.

Akkurat nå,

Kan jeg kjenne meg uten råd.



Akkurat nå,

føler jeg at vi to er så som så.

Akkurat nå,

føler jeg at vi ikke kommer til å gå.



Akkurat nå,

har jeg ingenting som du kan få.

Akkurat nå,

har jeg kun det jeg har på.


Akkurat nå,

vil du sikkert gjerne slå.

Akkurat nå,

skal du få lov til å gå. 

-Lagt inn på nettsiden dikt.no av Bellavy.
( http://www.dikt.no/index.php?page=vis_tekst&TekstID=293669 )

I diktet ”Akkurat nå” kjenner jeg igjen flere kjennetegn.

Det er et strofisk dikt, med spennende linjedeling. Alle strofene i diktet har like mange verslinjer, linjedelingen er nesten lik i hver strofe. Det er brukt gjentakelse som skaper rytme og takt. Verslinjen (som også er overskriften) ”Akkurat nå” blir gjentatt og brukt i første og tredje verslinje i alle strofene. Det er også enderim mellom andre og fjerde verslinje.

Det blir brukt en kontrast i første strofe.

”Akkurat nå,
er det ikke som at himmelen er blå.
Akkurat nå,
føles himmelen helt grå.”

Kontraster mellom bra og dårlig. Når himmelen er blå, så er ting bra, mens akkurat nå er ikke alt helt bra. ”Himmelen føles helt grå” er en metafor for at stemningen eller følelsene er vonde eller negative. Fargen grå, blir et bilde som beskriver himmelen som noe negativt, mens når himmelen er blå, ser man for oss en klar blå (positiv) himmel.

Grunnen til at jeg valgte dette diktet var fordi det så ut som et enkelt dikt, men mange kjennetegn jeg kunne kommentere. Ved første øyekast så jeg at det var brukt både mye gjentakelser og enderim. 

Reklame

De fleste liker vell å sitte godt til rette i sofahjørnet og slappe av og hygge seg med Paradise Hotel. Jo da, det må da være sant.

Men, så er det den irriterende faktoren at det på flere og flere kanaler, bare blir lenger og lenger, og mer og mer forbanna reklamepauser.

Det passer jo flott rett etter at Vin Diesel, som spiller hovedrollen på søndags actionfilmen, skal til å gjøre et av sine fantastiske bevegelser, eller et hakeslepende angrep på fienden, så popper det opp en liten tupe på skjermen med skrifta ”Antix, behandling mot munnsår” Lite kult!

Reklame kan selvfølgelig være et greit avbrekk i en tung serie, eller en litt for skummel film. Du har mellom tre og fem minutter til enten å sette stumpen på doskålen, fulle opp chips i den fettete skåla eller gjøre andre små gjøremål man måtte ha et lite behov for.  Men så var det bare det at med mindre man har blærekatarr eller diaré, så burde man ikke ha behov for en pause mellom hver 15-20 minutt.

Reklame, mer reklame, masse reklame. Jeg liker ikke for mye reklame.

Mitt forhold til bilder

Jeg liker å bli imponert av inspirerende, eller bare nydelige bilder. Bilder ser vi alle hver dag. Så hva får meg til å like et bilde bedre enn andre? Finner jeg en god mening i et bilde, smiler jeg bredt. Bilder er så forskjellige. Man ser er kjedelige bilder uten mening, hvor kanskje en gjenstand er fokuset. Bilder med en lett og nydelig atmosfære som får deg til å drømme deg bort i omgivelsene, eller sterke bilder med dype meninger, der et tema eller et objekt skal fange mer en bare øynene.

Jeg blir fanget av farge og lysvirkning, og noe mer spennende i et bilde, enn for eksempel et bilde av en sau på et jorde. Jeg liker at meningen er sterk, slik at jeg kan knytte tanker og følelser til bilde.

Jeg liker selv å ta bilder, og er ekstra glad i å sette tekst på et bilde, for å assosiere ord med temaet.

“ I always thought good photos were like good jokes. If you have to explain it, it just isn’t that good.” – Anonymous

http://www.drea.se/

Jeg leser jevnlig en blogg ( www.drea.se ) som tilhører Andrea Utvik Karlsen. Bildene ovenfor er tatt av henne. Hun er 21 år, og har en datter på 2 år. Drea har selv bygget seg opp til å bli fotograf (som nå åpner studio i Trondheim). Hun har lenge vært hobby fotograf og hjemmefotograf, som blant annet har reist hjem til kundene sine, eller tatt bilder i sitt lille studio i garasjen). Alt innen fotografering, har hun lært av seg selv.

Drea tar bilder av mennesker, enten deg gjelder babyfotografering, konfirmasjons fotografering, familiefotografering, bilder av modeller osv.
Hun har utrolig mange bilder jeg synes er nydelige! 

Bilder jeg har tatt selv:

Ei kjensle

Ei kjensle

Eg foldar hendene mine godt rund meg. Eg fryser. Kald vind blir blåse mot andletet mitt. Eg ser ned på beina mine, eg går fort. Ein fot føre den andre. Eg nærast lauper. Det våte håret mitt blåsar bakover i ei bølgjande takt, og i harmoni med vinden. Tårene renn mot øyra mine, som to iskalde elver, utan kontroll. Ja utan kontroll. Alt er ute av kontroll.

Dei svartmarkerte auga mine ser framover, utan eigentleg å sjå på noko. Blikket er intenst. Uvissa tvingar meg framover. Eg vil snu og løype tilbake inn i varmen, men eg kan ikkje, klarar ikkje.


Fleire tårer stiller seg på rekkje, og bryt ut. Tankane inne i hovudet mitt flyr fram og tilbake. Samtalar, hendingar og minner spelast som korte klipp føre auga mine, om og om att. Eg blunkar fort for å få bort vind og tårer. Pulsen aukar meir og meir for kvart skritt eg tek. Eg ser opp på den mørke nattehimmelen, og skrik. Eg bryt saman, og den utslitne kroppen min fell tungt ned på det kalde, våte graset. Det er utsikt mot fleire tusen ljos. Eg kryp eit stykke bort, og ser nedover den bratte fjellveggen.


Eg pustar saktare no. Djupe åndedrag. Tårene triller elegant ned, som perlar på ei snor. Eg orkar ikkje meir. Eg senkar skuldrene, og prøver å forstå. Det går ikkje. Eg klarar verken å akseptere eller forstå.


Eg sit på kanten av klippen, med beina i kors framføre meg. Med skjelvande hender tek eg ut det slitte brevet frå jakkelomma. Pulsen aukar igjen, medan eg les brevet for siste gongen. Den siste delen av brevet les eg høgt: ”Sanninga er vanskeleg å forstå, men eg veit kva eg må gjere. Eg må gje slepp. Du vil nok ikkje forstå. Eg skal bli fri. Eg må gjere slutt på liding. Kjærleiken min til deg er evig min kjære! Du må gje slepp…”


Han har rett. Eg forstår ikkje. Eg orkar ikkje meir, eg må gje slepp. Eg strekkjer handa ut, og ser på brevet som flyr fram og tilbake, og følgjer vinden nedover fjellsida. Det er borte. Eg trekkjer pusten djupt, og hoppar etter.