Nyttårstale 2011

For hundre år siden ble Norge lagt merke til, da Roald Amundsen, og fire andre menn ifra nord, plantet det norske flagget på det sørligste punktet på jordkloden. 14 desember 1911.

”Da Roald Amundsen plantet det norske flagget på Sydpolen satte han Norge på verdenskartet.”

Stoltenberg påpeker da at 2011 er et viktig årstall i vårt lands historie.

Viktige temaer Jens Stoltenberg tar for seg i talen:

- At Norge kan, og har utrettet store ting.

I tillegg til Amundsen, var det en annen kar som viste seg frem.  Fridtjof Nansen med sine ekspedisjoner viste verden at et lite land som Norge, også kunne utrette store ting.

I desember akkurat dette året, er det hundre år siden Amundsen og Fridtjof erobret isen.

- Samarbeid

Jens Stoltenberg taler høyt om sannheten på Antarktis i 2011. Antarktis handler ikke lenger om kappløp, sier han. Han bringer frem temaet om klimaendringer som truer hele verden. Samarbeid, sier han. Flere forskere fra hele verden arbeider sammen mot for å forstå de farlige endringene. Stoltenberg sier:

”Nansen og Amundsen erobret isen. Vår bragd skal være å hindre at isen smelter.”

- Vårt gode land.

Jens Stoltenberg er stolt over landet sitt, utviklingen vår og hvordan det er blitt forvandlet siden sist århundre. For hundre år siden var Norge et fattig jordbruksland som mange nordmenn flyttet fra for å få nye muligheter, og et bedre liv. Nå i 2011 er Norge verdens rikeste land. Et moderne land mange ønsker å flytte til, og utvikle seg i.

- De eldstes reise

Han taler varmt om de eldste I vår generasjon. Punkter de har kjempet mot, og vert gjennom. Utviklingen, og hva de har oppnådd.

Han sier at over 1200 av dagens nordmenn var født da Amundsen nådde sydpolen.

Denne generasjon har vært gjennom en innholdsrik reise. De ble født inn i en nasjon som var blant de fattigste, så kom ungdomstida i ”de harde trettiåra,” der den siste store økonomiske krisen fant sted. De vokste opp i kampen mot nazismen, og de bygget opp et velferdssamfunn.

- Stoltenberg forteller om viktige forbedringer: Lenger levealder, tidligere pensjon og bedre sykehjemstilbud.

Jens snakker om alder og omsorg. Hvordan vi i løpet av hundre år har økt den gjennomsnittlige levealderen med en generasjon (som han sier historikerne regner for å være 30 år)

Han sier det er gamle mennesker virkelig vell unt at de som ikke kan, eller ikke vil jobbe mer, velfortjent skal ha mulighet til å ta ut pensjon fra fylte 62 år.

Jens Stoltenberg nærmest hyller de som arbeider og gjør en innsats i sykehjem, omsorgsbedrifter, organisasjoner og kommunale hjemmehjelpere.

”De trøster og løfter.
Vasker og steller.
Handler mat og gir medisiner.”

Det han vil frem til er at nå blir det et bedre tilbud:

”Tilbud om sykehjemsplass eller heldøgns omsorg til alle som trenger det.”

Han sier at kvinners omsorgsinnsats vil bli belønnet som tillegg i deres pensjon.
Viktig er det at kvinner også er engasjerte og delaktige i yrkesarbeid. Som Stoltenberg påpeker :

”Det er hverandres arbeid vi lever av. Jo flere som er i arbeid, jo mer velferd.”

- En tryggere og bedre verden

Nesten til sist taler han om heltene våre som tjenestegjør i Afghanistan. Han minner og takker 9 menn som falt og

”gav sine liv for fred i Afghanistan, en tryggere verden og for Norges sikkerhet.”

Stoltenberg legger sammen for oss, og oppsummerer tiåret som sannsynligvis har vært det beste noen sinne. Han nevner punkter som at antall væpnede konflikter og drepte i kamp har gått ned, at flere mennesker enn noen gang lever i frie samfunn, i tillegg har gjennomsnittsinntekten i verden aldri vært høyere, og at flere millioner er løftet ut av fattigdom.

Det siste viktige punktet han nevner er at vi kan være i ferd med å utrydde noen av de farligste smittsomme sykdommene, og i tillegg går barnedødeligheten ned, og levealderen opp.

Hvilket budskap har Stoltenberg?

Budskapet til Stoltenberg er nok at verden hele tiden forbedrer seg. I forhold til hvordan ting var før, nevner han flere ting som har utviklet og seg de siste hundre årene. Han snakker også om at ting nå er bedre enn noen gang, og at ting bare blir bedre.

”Som de eldste blant oss kan skrive under på:
Verden går fremover, hvis vi vil.
Og vi vil.”

Han fremhever flere viktige ting. Som nevnt tidligere blir samfunnet forbedret på flere punkter, og Norge beveger seg kun i retning fremmover.

Hvilket språklig virkemiddel bruker han i store deler av talen?

Det første virkemiddelet jeg legger merke til at han bruker er måten han har skrevet setningene. Han skriver talen sin på en slik måte at det er lett å få med seg innholdet. Han skriver ikke en tung tekst med kjedelige lange og uforståelige setninger. Tvert imot skriver han enkle korte setninger, som allikevel er kraftige og innholdsrike. Med disse fire setningene nedenfor, får han frem mye på en ryddig og enkel måte:

“For noen holder det med noen timer hjemmehjelp i uka.
Andre trenger pleie hele døgnet.
De aller fleste får den hjelpen de trenger.
Hver dag gjør titusenvis av ansatte en fantastisk innsats.”

Et annet virkemiddel som er mye brukt er retrospeksjon. Det er mye tilbakeblikk, og referering over hvordan ting var før.

Eksempler er:

“Samtidig med at polfarerne reiste sørover med Fram, reiste tusenvis av norske tjenestejenter og husmenn vestover med Amerikabåten.

I det nye landet var det bedre muligheter for arbeid og jord.

En av de norske utvandrerne skrev begeistret hjem at i Amerika ”… spiser vi julemat hver dag.”

”For ikke så mange tiår siden var omsorg for eldre stort sett et privat ansvar i Norge.

Så sent som på 1960-tallet måtte de fleste tas hånd om av familien.”

“For 100 år siden fikk mange 65-åringer omsorg av sine barn.

I dag gir mange 65-åringer omsorg til sine foreldre.”

Ved å bruke dette virkemiddelet blir det lettere å trekke sammenknytninger til hvordan ting har forandret seg. Vi får en opplevelse av å forstå hvordan ting er forbedret seg i forhold til før.

Hvilke tanker gjør jeg meg om talen?

Jeg er positivt overasket. Jeg har aldri i hele mitt liv brydd meg om en slik tale, eller hva hvilken som helst stor, respektert person har å si om vårt land og samfunn. Det har aldri vært av min interesse å følge med på verdensproblemer, økonomi eller politikk. Så jeg kan ærlig si at mine førstetanker om denne oppgaven var ikke særlig optimistiske. Men som sagt så ble jeg positivt overasket. Jeg så for meg en tung, vanskelig og ikke interessant tale om ting som for meg var ukjente og ubetydelige. Positive ting var at talen var kortere enn forventet, og det var et veldig variert innhold. Det var ting som faktisk jeg fant nødvendig, og en smule interessant å høre om.

Jeg synes det var en veldig bra tale som starten på et nytt år. Jens Stoltenberg hadde et bredt innhold, der alt fra A til Å ble nevnt. Det å starte talen med hva som skjedde for hundre år siden, og fortelle jevnt om alle slags forrandringer og forbedringer innenfor forskjellige grener, opp gjennom tidene, var en grei måte å få frem budskapet på.

Jeg synes Jens gjorde en god jobb med å oppsummere utviklingen. Det var fascinerende å høre om hva vår eldste generasjon har vært gjennom. Ting han forteller at de har vært gjennom, er ting jeg føler er langt borte fra min verden.

Det er kjekt å høre om at vi nå til dags har høyere levealder, forandringene innenfor alder og omsorg. Det at vi nå får bedre sykehjems muligheter, og tidligere pensjon er ting som angår meg også (riktignok om flere tiår, men slike forbedringer er kjekke å se frem til.)

Jeg synes også det er bra at Stoltenberg forteller om de vi har mistet i Afghanistan, og også at han nevner navn. Det gjør det lettere å få et inntrykk av at det er ren virkelighet. Og det er viktig at folk forstår at flere av våre menn og kvinner kjemper og gjør en stor innsats.

Statistikker har heller aldri vært noe som er listet på interesse lista mi. Men korte bemerkninger som at det nå er færre væpnede konflikter og drepte i kamp, at Norge nå er verdens rikeste land, at gjennomsnittsinntektene i verden aldri har vært høyere, og at flere millioner er løftet ut av fattigdom, gjør meg absolutt ingenting å få høre!